Vårt Land fornyer journalistikken

Klarer journalister å vise hvem som tar konsekvensene av våre valg?

av Sindre S Tollefsen, leder i seksjon for media og politisk kampanje i Kirkens Nødhjelp. På trykk i Vårt Land 16.06.2011

9.juni skriver Vårt Lands journalister Turid Sylte og Benedicte Johansen en sak som burde markere et veiskille i norsk journalistikk.
Etter at LO-leder Roar Flåten begikk sitt famøse utspill om å svekke klimaforliket, tok de to journalistene samme dag en telefon til Kenya. Her kunne miljøverneren Colin Jackson formidle at "hvis rike land som Norge velger å ikke kutte sine egne utslipp, handler de ikke til klodens beste".
Saken er ikke unik i den forstand at et norsk nyhetsmedie bruker en kilde fra den fattige delen av verden. Det hender at stemmer fra Afrika dukker opp i nyhetsreportasjer når det gjelder problemer i deres eget land, hvor problemet synes å være av lokal eller nasjonal karakter. De dukker også opp fra tid til annen i større featurereportasjer i et helgemagasin.
Det spesielle er at akkurat denne saken i stort sett alle andre tilfeller ville vært tolket som en "norsk" sak - se bare alle de andre versjonene av saken samme dag! Vårt Lands vinkling sprenger imidlertid grensene for nyhetsjournalistikken. I en klassisk, hverdagslig nyhetssak, velger Vårt Land å kontakte dem som faktisk vil rammes hardest av LOs politikk. I Afrika! I hovedrollen er en aktiv miljøverner som utfordrer norsk offentlighet med gnistrende klar tale.
Hvorfor blir jeg så overrasket? Etter flere år med debatt om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja har det utelukkende handlet om fisk og fugl og ikke om dem som rammes hardest av klimaendringer. Det har vært forsøk på å gi denne debatten en større himmel, spesielt fra Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse, Changemaker, men det har ikke blitt en toneangivende fortolkningsramme.
Det kan kanskje innvendes at norske journalister er tilstede ved FNs årlige klimakonferanser. Her samles alle de mest velmenende norske journalistene, som ofte bruker kilder fra flere fattige land. Men når klimaspørsmålet blir brennhett politisk stoff her hjemme, går fortolkningsrammen ved Svinesund.
Dette skjer på tross av at den nåværende generasjonen av journalister reiser jorden rundt og ser hvordan menneskenes liv veves stadig tettere sammen.
De vet svært godt at klærne de bruker er sydd i Kina, at mobiltelefonen er laget av mineraler fra Kongo og at maten de spiser kommer fra Argentina. Et søk i Atekst burde bekrefte bildet. Ordet "globalisering" ble i følge Atekst brukt ti ganger så ofte gjennom de siste fem årene som på siste halvdel av 90-tallet. Det har likevel ikke fått få konsekvenser for måten mediene bidrar til å konstruere norsk virkelighet.

Hvorfor klarer ikke journalister å vise sammenhengen mellom valg som tas i rike land og konsekvensene det får for fattige? Hvorfor melder NRKs nyhetsankere at "nå skal vi hjem igjen". Hvorfor synliggjør ikke mediene hver dag det åpenbare i at livene våre hver eneste dag er basert på andres liv? Hvorfor er Norge den viktigste rammen for vår virkelighetsforståelse?
Jeg håper Vårt Lands reportasje blir lærebokeksemplet for hvordan norsk politisk journalistikk gjøres fremover.