Nytenkning?

Etter debatten om "Globalkartet" i Ny Tid sendte debattredaktøren stafettpinnen til Utenriksdepartementet. Se hva de svarer om subsidier her.

Ny Tid skriver:
Vi trenger politisk entrepenørskap, skrev Sindre Tollefsen i debatten om Globalkartet som har rast i Ny Tid de siste ukene, og vist at WTO-spørsmål skaper nye politiske skillelinjer. For å komme videre i debatten er det nødvendig å skitne til fingrene og gå inn i de konkrete forslagene om hvordan de internasjonale spillereglene kan utformes til de fattiges fordel.

I sommer ba Ny Tid Utenriksdepartementet (UD) svare på et forslag fra Kirkens Nødhjelp om en ny modell for støtte til landbruket. Forslaget går i korthet ut på at hvert land skal rapportere subsidiene på eksporterte produkter til WTO, slik at fattige land kan ilegge en tilsvarende toll på importerte produkter. Den gang ville ikke UD svare. Når forslaget nå på ny dukket opp i debatten om globalkartet, har vi gitt UD en ny mulighet til å svare. Red.


Konkurrere på like vilkår
av Liv Monica Stubholt (Sp), Statssekretær UD.

[utvikling] Eksport av subsidierte landbruksvarer er ofte problematisk, det kan bidra til kunstig lave priser som gjør u-landenes landbruksprodukter lite konkurransedyktige. Den type støtte som gjør mest skade i denne sammenheng er den direkte eksportstøtten. Til tross for at vi selv fortsatt bruker eksportstøtte støttet Norge beslutningen på WTO-toppmøtet 2005 i Hong Kong å fjerne denne støtteformen innen utgangen av 2013 (forutsatt at Doha-runden fullføres).

Konkurransesituasjonen på verdensmarkedet og i nasjonale markeder, undergraves også på grunn av eksport av landbruksvarer som har nytt godt av nasjonal støtte, såkalt intern støtte. I forbindelse med WTO-forhandlingene har enkelte derfor gått inn for å få ned støtten til eksporterte varer fremfor varer til hjemmemarkedet, dvs at man i tillegg til å fjerne den direkte eksportstøtten fokuserer på tiltak som kan fjerne eller motvirke effekten av internstøtte som kommer eksporterte varer til gode, det kan skje uten at internstøtte til varer som selges i hjemmemarkedet blir berørt på samme måte. Som et alternativ til dette konsept er det også blitt foreslått at u-land kunne pålegge en toll for å jevne ut støtten en importert vare har fått slik at deres egne varer ikke blir utkonkurrert i sitt eget marked.

I 2002 foreslo Norge i WTO-forhandlingene å skille mellom støtte til landbruksproduksjon for innenlandsk forbruk og støtte til produksjon som eksporteres. Vi foreslo å redusere støtten til varer for eksport med 60 %, mens støtte til varer for hjemmemarkedet skulle reduseres med 20 %. Dermed minskes en del av konkurransevridningene som særlig rammer u-landene, samtidig som man har mulighet for å støtte produksjon for hjemmemarkedet.

Norge fikk ikke oppslutning til dette. Landbrukseksporterende utviklingsland mente at forslaget ville begrense deres mulighet til å konkurrere på like vilkår på de rike landenes subsidierte markeder, og man ønsket derfor en reduksjon av alle typer subsidier. Landbrukseksporterende i-land mislikte forslaget fordi de ville måtte redusere sin internstøtte mye mer enn ikke-eksporterende land. Andre mente det var praktisk vanskelig å lage en slik to-deling, særlig når noen landbruksvarer inngår i andre varer, og selges gjerne både hjemme og til eksport.

Ideen om innføring av en utjevningstoll knyttet til subsidie-komponenten ble av samme grunn ansett av mange som vanskelig å gjennomføre. Mange fryktet også misbruk av ordningen. Men elementer av denne ideen drøftes fortsatt i forbindelse med diskusjonen rundt såkalte "Special Products". ”Special Products” kategorien omfatter varer som utviklingslandene kan få egne, mer beskyttende regler for, dvs en annen behandling enn den tollreduksjonen andre varer vil få.

Disse ideene vil vi fortsatt ha med oss fremover. Det viktigste er at forhandlingene i Doharunden blir gjenopptatt. Bare da vil de allerede oppnådde fremskritt for utviklingslandene kan bli gjennomført, herunder avviklingen av den direkte eksportstøtten.