Det unevnelige

Jeg er muligens mer opptatt av dette enn de fleste. Og har alltid vært det. I hvem som er på toppen av næringskjeden.

I Norge er det dårlig tone å gi uttrykk for at man ser opp til noen. Det handler antakelig om flere ting. Blant annet janteloven. Og litt om manglende integritet.

Det finnes et sett med spilleregler. De harde (som man ikke snakker om) og de myke (som man gjerne kan snakke om). Nå betyr ikke dette at svarene på hvem som befinner seg på toppen av næringskjeden er like ut for alle. Man kan åpenbart lese samme sosiale situasjon helt forskjellig.

Likevel har noen mennesker lett for å bli sett opp til. Utagerende. Original. Intelligent. Tiltrekkende. Alle floskler som vi liker – og tror vi ser - rett gjennom. Enkelte av oss (jeg) bruker glatt energi på å lete frem svakhetene til de tilsynelatende vellykkede. Den smarte og velkledde jenten blir raskt kjedelig. Den intelligente og barske gutten blir like raskt grunn og ufølsom.

Det virker overraskende ofte. Men ikke alltid. Noen ganger støter du borti enkelte av disse vinnertypene som er sympatiske i tillegg. De stiller deg interesserte spørsmål. De er oppriktig opptatt av å bli kjent med deg.

Å fy faen hvor det er irriterende. Jeg har lett med lys og lykte etter svakhetene deres, og kanskje, kanskje dypt der inne i den lille kroken hvor det slipper lite lys inn, finner jeg noe.

Med litt klokskap og selgerinstinkt klarer imidlertid vinneren å fremstille det som et lite avvik som gjør vedkomne litt mer – menneskelig. Og dermed har vinneren vunnet. Igjen.

Og befestet sin posisjon. På toppen av næringskjeden.