Hvordan snakke om bøker? Det må jo gå på tryne. Enten blir det helt platt. Eller pretensiøst. Jeg aner ikke hvordan dette skal gjøres. Men nå skal jeg prøve.
La meg ta utgangspunkt i noen av mine venners forhold til bøker. De illustreres ved følgende fritt omskrevne sitater:
”Jeg leser ikke noe annet enn klassikerne, har ikke så mye tid”
”Jeg gidder faen ikke lese klassikere. Det er pretensiøst bullshit. Kanon meg i ræva! Gi meg gnomer og troll”
”Jeg orker ikke lese i semestrene, da har jeg mer enn nok med pensum – kobler heller av med tv”
”Jeg orker ikke skjønnlitteratur, det er bare melodramatisk og individualisert vås som ikke har noe annet prosjekt enn navlebeskuing”
Det er mye følelser knyttet til lesing av bøker. Åpenbart fordi det sier noe om hvem du er. Jeg har brukt mye tid på å unnskylde at jeg selv har satt av tid til klassikerne de siste årene.
Først Shakespeare, så Ibsen, Hamsun og Mykle. Så Marques, Dostojevskij, Hemingway og Balzac.
Ble jeg klokere? Fikk jeg en dypere innsikt? Vel. Det handler vel ikke om annet enn å vekke engasjement. Shakespeare kan åpenbart leses på en overflatisk nivå, plottet holder som regel i massevis for å bli underholdt. Flere av Hamsuns verker, f.eks Pan og Victoria kan leses som lett medrivende romantiske historier. Dostojevskij som god krim. Balzac som en god tidsskildring.
Likevel har flere av disse forfatterne evnen til å legge inn noen nivåer til. Øke kompleksiteten og gi deg følelsen av at du blir trukket inn i et univers med litt mer dybde, en dybde som du kan utforske om du vil.
Siden jeg først er i gang, vil jeg gjøre noe så deilig som å lage en pen liten liste over de mest gnistrende leseropplevelsene de siste årene:
1)Agnar Mykle: Lasso og Sangen må leses i sammenheng. Når Embla trer frem for Ask vil enhver 23-årig mann se lyset i enden av den svarteste tunnel.
2)King Lear: måten den avkronede kongen faller dypere og dypere er en studie verd.
3)Far Goriot (Balzac): les den gjerne i sammenheng med King Lear. Temaet om en ødelagt fars forhold til sine døtre er engasjerende.
4)Pan og Victoria: enkelt, komplekst og uendelig vakkert.
5)Vildanden: tar temaet jeg hater mest, nemlig hvorfor sosialdarwinismen vinner til slutt.
6)For så høgt har eg elska (Bjørn Sortland): for alle oss som kommer fra vestlandet og har sett det dypeste mørke i indremisjonen er dette et must.
12 comments:
Hei der, Tollefsen!
Du blogger om bøker, og du blogger godt. Vi prøver å samle denne arten på Leseglede.net - og vi vil gjerne invitere deg til å delta.
Ingen forpliktelser, bare et sted for bokelskere å diskutere, dele og anbefale. Hva sier du? ;-)
- Admin, Leseglede
Spennende. Dette har jeg letet etter.
Pretensiøse idioter som kun leser klassikere for å kunne skryte av at de leser klassikere har jeg svært lite til overs for. Selv om Tollefsen selv sikkert tidvis blir oppfattet som pretensiøs, tar jeg som en selvfølge at du ikke havner i denne kategorien, ettersom det virker som om du leser klassikere av faktisk interesse.
De som klarer å knekke ut av seg at flåse-litteratur og tv er mer enn bra nok, syns jeg vel heller bare synd på. Derimot er ikke all populær-litteratur vissvass, -noe av det er faktisk verdt å lese. Opplever det som svært provoserende at flere unngår å lese bra bøker, bare fordi de ikke kan omtales som klassikere. "Vindens skygge" av Carlos Ruiz Zafón er etter min mening et eksempel på en slik bok. Den kommer aldri til å bli en klassiker, men den er velskrevet og underholdende, derav verdt å lese.
Jeg er forresten fornøyd med at du har listet opp to av mine favoritter, ”Vildanden” og ”Så høgt har eg elska”. Sistnevnte var til stor underholdning, nettopp fordi jeg kjenner igjen ”det dypeste mørke i indremisjonen” ;)
"Vindens skygge" er en fin bok. Hvis du liker den er kanskje også "Parfymen" av Patrick Süskind noe for deg.
Kjære Sindre.
Eg likar veldig godt å høyre deg snakke om bøker, og det er ingen skuffelse å lese det du skriv om dei.
Vi er ofte enige, men fortsatt i stand til å diskutere.
Å ikkje lese noko anna enn klassikera er å miste mykje god litteratur, samtidig som å kalle klassikera pretensiøse er som å skyte seg sjølv i leggen... Mindre smertefullt, men like idiotisk. Og at skønnlitteratur er melodramatisk og individualisert er navlebeskuande.
Det er mine meiningar. Bøker kan bringe deg inn i ei anna verd på ein måte ingen andre medier klare. Kva som berøre deg kan ha med så mykje å gjere; livssituasjon, en beskrivelse, tankeprosessar som vert sett i gang, tankeprosessar som vert bekrefta, følelsar... Det er mykje. Og det er det som gjer at diskusjonar ofte vert utfordrande.
Bøkene du har ramsa opp er nokre av mine favorittar også. I tillegg vil eg gjerne ha med isslottet av Tarjei Vesaas. Den sette fortsatt i gang tankeprosessar med meg, og den har eg lest mange gangar no. Likar den. Likar den veldig godt. Og bøker er fantastisk. Livet mitt hadde ikkje vore det samme uten...
Pan og Victoria står dessverre langt bak Mysterier og Markens Grøde.
Mysterier er Pan på syre, og Markens Grøde er Victoria med arbeidshansker og en solid dose levd liv.
Utover disse små tilførsler vil jeg si at prosjektet ditt med bøker dessverre tryna litt, men det var jo forhåndsannonsert, så da så.
Vel, vel.
Wanvik snubler litt her, mest fordi han ikke leser hva jeg faktisk skriver.
Premisset for hele denne posten handlet om bøker som genererte engasjement, ikke som møtte klassiske litterære kvalitetskrav.
Jeg er enig i at Nagell i "Mysterier" er en spennende fyr. Morsomt er det også at han så til de grader konstraterer Isak i "Markens Grøde".
Noe som beviser Hamsuns storhet.
Men ingen av de to bøkene vekket det engasjementet som "Pan" og "Victoria". Det var altså mitt poeng.
Det viser bare at du er en bløt fyr, tollef. Vi som har litt mer liv i årene påtar oss her bare å gi deg litt livsveiledning...
Ja.
Når man blir gammel dør man på innsiden.
Trist, men sikkert sant.
Hehe... som representant for gnomer-og-troll ligaen, så tenkte jeg å kaste meg inn i debatten. Når jeg ser tilbake på de bøkene jeg virkelig har kost meg med og som har gitt meg noe, så har det dette til felles. De får meg til å tenke nye tanker, angriper verden fra siden, tenker på tvers og gir hverdagen noe friskt, noe nytt.
Bøker som klarer å forene overraskelse med gjenkjennelse, skråblikk med innsikt. Derfor har jeg en svakhet for bøker med utsnitt av alternative verdner. Ta Slaktehus-5 av Kurt Vonnegut. En virkelig genial bok, som bruker Science Fiction grep og det absurde til å virkelig kunne si noe om lidelser og krig som er bortenfor ord. En nøtteknekker av en bok som åpnet opp helt nye måter å se verden på når jeg leste den som purung uskyldig 17 åring.
"La den rette komme inn" er et annet eksemple på dette. Forstadsvampyrroman, som hele tiden gav meg hakeslepp: "Er det mulig å tenke dette?" Frigjørende! Samtidig dypt rørende, og sier noe om utenforskap og ensomhet, slik som nesten alle uhyreromaner gjør.
Satire er en annen vei inn. Bjørn Gabrielsen synes jeg har dette skråblikket som gjør han genial. Vi kan gjerne snakke om klassikere, jeg er ikke imot dem... Jonathan Swift er en glede å lese (når du kommer forbi alle de innskutte bisetningene...) og stor satire. Whiteboyshuffle er en annen strålende bok om politisk betente spørsmål (rase i USA) som bare er så strålende at den kan bryte alle konvensjoner og PK-språk og samtidig åpentbart være en antirasistisk perle.
Ellers så er det en rekke forfattere som egentlig ikke har noen store enkeltverk, men som sakte lokker deg inn i et deilig, absurd og lettlest univers som samtidig sier noe litt overraskende om verden vi lever. Arto Paasolinna og Terry Pratchett er representanter her.
Jeg er ikke så glad i kanon. Hvis vi skal lese etter "bør"-prinsipper, så blir det mye leseglede som forsvinner. Jeg har også, for min egen del, en annen grunn til å ikke bry meg så mye om kanon.
Jeg tenker at kanontankegangen, en samling definitive tekster innen en kulturkrets, representerer et dybdedykk. Jeg er helt inneforstått med at mange liker dette, men jeg har en annen innfallsvinkel. Istedetfor å lese bøker som driller dypere i tanker jeg tenker allerede, vil jeg slå et slag for bredde.
Les bøker på tvers av skiller som høy og lav. Les bøker på tvers av genre. Les bøker på tvers av landegrenser.
Legg merke til at jeg ikke ser "bare populærlitteratur er bra." Jeg ønsker å lese for å utsette meg for flest mulig nye, morsomme og kreative impulser og tanker.
Her kan gnomer og troll, vaskekostformede aliens, gale vitenskapsmenn og vampyrer gjøre mer enn du aner!
Når det gjelder Bjørn Sortland, så synes jeg nettopp det at han ikke var psyko sort-hvitt når det gjelder kristendommen, men får troen og forholdet, men også bruddet, til konservativ kristentro til å virke inderlig og troverdig.
Også blir min revet med av kjærligheten, da!
jimmy choo outlet, instyler, abercrombie and fitch, celine handbags, nfl jerseys, mac cosmetics, canada goose jackets, herve leger, soccer shoes, ugg boots, beats by dre, north face outlet, mcm handbags, ugg boots, ghd, soccer jerseys, vans shoes, canada goose outlet, uggs outlet, wedding dresses, babyliss pro, longchamp, ugg australia, new balance shoes, ugg pas cher, ferragamo shoes, lululemon outlet, canada goose, rolex watches, bottega veneta, canada goose, valentino shoes, marc jacobs, reebok outlet, uggs outlet, ugg boots, hollister, giuseppe zanotti, birkin bag, p90x, north face jackets, ugg, mont blanc, asics running shoes, nike roshe run, chi flat iron, moncler, canada goose uk, canada goose, insanity workout
Post a Comment