I fjor var det Braanen og Brox mot Fossen, Trettvoll og Hylland Eriksen. Nå tar WTO debatten. Og denne gangen er det ikke gutta på gølvet som angripes…
”India står i spissen for en gruppe utviklingsland som krever at det norske markedet for tjenester åpnes for reell konkurranse”. Skriver N24 i dag.
Som jeg har skrevet om tidligere arbeider Utenriksdepartementet på spreng med nye forslag til et slagkraftig WTO-regime på arbeidstakerrettigheter.
Nå vil nemlig kunnskapsintensiv arbeidskraft inn på det norske markedet; ingeniører, arkitekter, leger. Da er antakelig artiklene om ”brain-drain”, like om hjørnet, at de beste hodene rømmer de fattige landene.
For norsk debatt kan det imidlertid være befriende er at dette er den kunnskapsintensive delen av arbeidsstokken. Lenge har akademikere og middelklasse vært dømt ufølsomme, fordi det er den arbeidsintensive delen av arbeidende nordmenn som er i faresonen.
Nå er det åndseliten som selv er i faresonen. Og selvsagt kommer debatten om lønn først opp. Det er forståelig, men trist for debatten. Hvis vi nå kunne brukt dette som en strategisk brekkstang for å konstruere et skikkelig gulv, på basis av grunnleggende ILO-konvensjoner, men holde lønnsdebatten på en armlengdes avstand en stund, kunne dette blitt spennende.
Her er "gulvet": Et par grunnleggende ILO-konvensjoner:
Free choice of employment (Art. 6); just and favourable working conditions (Art. 7); freedom of association and collective bargaining (Art. 8 and 9); abolition of child labour (Art. 10).
3 comments:
kommer indiske journalister og afrikanske skribenter og tar jobba våre? neppe
Jeg ser at å oppnå et mangfold i journaliststanden kan bli et problem...
Når det er sagt tror jeg man bør kikke litt bredere enn bare journalistene i denne saken.
Som jeg antydet mot slutten er dette for min del mer en potensiell strategisk brekkstang for å argumentere hardere for et sterkere globalt regime på arbeidsrettigheter.
Post a Comment