Klimatall

Jeg jobber litt for Kirkens Nødhjelp på si om dagen. Vi skal kikke nærmere på klimaendringer utover våren.

Siden jeg er en fersking på området, trengte jeg litt påfyll av fakta. Her er resultatet:

Klimatall for begynnere
*Kyoto-avtalen strekker seg fra 2008-2012. Per 28. september 2006 hadde 166 land og regionale økonomiske samarbeidsorganisasjoner sluttet seg til protokollen.

* Avtalen innebærer at globale utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008–2012.

*I følge Norges forpliktelser til Kyoto-avtalen, har Norge lov til å slippe ut 1 % mer CO2 enn i 1990. I dag slipper vi ut 8% mer.

*USA, som sto for 36,1 % av industrilandenes utslipp i 1990, har erklært at landet ikke vil ratifisere avtalen.

*Utviklingslandene har ingen utslippsforpliktelser under Kyoto-protokollen.

*I følge FNs klimapanel, IPCC, må man redusere utslippene av karbondioksid med 60 – 80% for å nå ønsket nivå. Globalt betyr dette at det akseptable utslippet av CO2 per person er 1,1 tonn årlig.

*Norge slipper ut omtrent 11 tonn CO2 pr innbygger. USA slipper ut nesten 20 tonn CO2 pr innbygger. I Bangladesh slipper hver enkelt ut 0,2 tonn CO2.

*Mengden CO2 i atmosfæren har økt med omtrent 35 % på rundt 150 år.

*Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med 0,6 grader de siste 150 år. Temperaturen i Arktis har steget nesten dobbelt så raskt.

*Vesten, som utgjør mindre enn 20 % av verdens befolkning, har stått for nesten 85 % av verdens samlede klimagassutslipp.

* De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte med ca 10 % i perioden 1990-2004. Veksten var sterkest på midten av 1990-tallet. Deretter flatet veksten noe ut. Økningen skyldtes først og fremst veksten i petroleumsvirksomheten.

* Ca 85 % av verdens kommersielle energiforbruk dekkes av fossile energikilder, og veksten i energiforbruket vil i stor grad komme med de samme kildene og føre til en tilsvarende økning i klimagassutslippene.

* FN antar at det i 2050 vil være 150 millioner klimaflyktninger i forhold til dagens 25 millioner.

*Hvis Grønlandsisen smelter, vil havet stige syv meter og landområder som Florida, Bangladesh og Nederland vil ligge under vann. Resultatet vil bli over 100 millioner klimaflyktninger.

*I følge FN vil en havstigning på 1,5 meter legge 16% av Bangladesh under vann, noe som rammer 17 millioner mennesker.

*Temperaturstigningene vil ifølge framskrivningene føre til en stigning i havnivået på mellom 9 og 88 cm fram til 2100. På grunn av klimasystemets treghet vil havet fortsette å stige i mange århundrer etter at klimagassutslippene er stabilisert.

*EU viser til at mens unionens utslipp av klimagasser vil synke
fra 14 % av verdens totale utslipp i 2000 til åtte % i 2050, vil utslippene øke i store land som Kina og India.

*I Kina venter man at det totale energiforbruket skal dobles fra 2002 til 2030 – hvorav nærmere 90 % av økningen kommer fra fossile energikilder. I India venter man at energiforbruket vil øke med 90 % innen 2030 – hvorav 80 % vil komme fra de samme typene energikilder. Den forventede økningen energiforbruket i OECD-landene er langt mindre spektakulær – 30 % innen 2030. Disse tallene underbygger den tradisjonelle analysen – at utfordringen nummer én er utslippsøkningene i Kina.

*Mens Kina vil øke sitt forbruk av olje per dag fra 2002 til 2030 med 7,8 millioner fat, vil den tilsvarende økningen i USA være på 6,6 millioner fat. Økningen i USAs totale oljeforbruk per dag er faktisk dobbelt så høy som økningen i India – som øker med tre millioner fat daglig.

*Siden før-industriell tid, det vil si fra om lag 1750, og fram til i dag, har utslippene av karbon fra forbrenning av fossil energi økt fra nær null, til om lag seks milliarder tonn per år.

* Dersom temperaturen skal stabiliseres på et nivå to grader høyere enn 1990-nivået, må konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren stabiliseres på 450 ppmv (antall CO2-molekyler per million luftmolekyler) innen 2050. For å oppnå en slik stabilisering må utslippene halveres innen femti år, og reduseres med nærmere 80 % innen 2100.

*FNs klimapanel har utarbeidet framtidsbilder for klimagassutslipp, såkalte klimagasscenarier. Disse gir en CO2-konsentrasjon i atmosfæren som minst fordobles fra i dag og fram til 2100, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Blant annet på denne bakgrunn anslår panelet en økning i den globale gjennomsnittstemperaturen på mellom 1,4 °C og 5,8 °C i løpet av de neste 100 år. Dette vil i så fall være den raskeste økningen i middeltemperaturen på 10 000 år og gi den høyeste globale middeltemperaturen på 150 000 år.

*Det forventes en nedgang i produktiviteten i jordbruket på inntil 30 % innen 2100 i mange tropiske og subtropiske land, dvs. land der mange millioner mennesker allerede lider av underernæring.

Kilder: Cicero, Zero, Miljøverndepartementet, Bellona, Klimakutt.no, Natur og Ungdom, Changemaker.

Fredag 19.januar hadde generalsektretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, en klimakronikk i Dagbladet.