Arbeiderrettigheter i WTO

Jeg har skrevet om globale arbeiderrettigheter tidligere, og deltar for tiden i ulike debatter på nett om dette. Skrev i den forbindelse et lengre svar på en utfordring fra en av debattantene.
Her kommer et utdrag av debatten:

Kåre M Bilden: Om arbeiderrettigheter i WTO: Tollefsen, hva skal til for at et slikt forslag skal bli “et robust byggverk”? Skal minstelønn være med? Var Jonas GS inne på noe i Hongkong?

Her er mitt svar:
Det Støre sa i Hong Kong var: “As we look ahead beyond this round, we must not be afraid of addressing new issues. Proposals have been put forward to include ILO standards in future WTO negotiations. Norway supports the idea, which is backed by labour unions, of promoting coherence between the work of the WTO and the work of the ILO".
Ikke spesielt konkret, men når man vet at man har et tverr-departementalt arbeid i UD og ser at Støre og Solheim priorterer møter med ILO-sjefen tungt denne våren aner man jo at noe er i gjære.

Minstelønn er åpenbart viktig, men også blant det vanskeligste, jfr debatt om lønn som “komparativt fortrinn”. Dette omtales jo av deler av fagbevegelsen som “fattigdom som komparativt fortrinn”. Jeg har en følelse av at man må la dette ligge for å få andre ting på plass først.

Angående det robuste byggverket. For det første mener jeg det er bra at det er tenkt inn i WTO overhode, så det ikke roter seg bort i organisasjoner ingen bryr seg om og bruker energi på (f.eks FN). Tvisteløsningsmekanismen er ingen plettfri konstruksjon enda, men har åpenbart nok trykk til at rike land synes det er svært ubehagelig å få slike dommer i mot seg (jfr USA på bomull og debatten om fredsklausul).

For det andre må man treffe de grupperingene i sør, som ser verdien av å bygget et globalt gulv. Det er åpenbart en utfordring at tom de mest venstreorienterte NGOene i sør ser slike forslag fra fagforbundene i nord som forkledt proteksjonisme.

Man må lete frem en argumentasjon sammen med aktører i sør, som peker på nødvendigheten for et slikt gulv for å få til en reell fordeling av velferd også internt i landene. Slik liberalistene snakker i dag, hvor man ønsker seg en flat liberalisering og la “humla suse” som direkte skal føre til velstandsvekst, har jeg problemer med å se de dekning for.

Her tror jeg fagbevegelsene kan og må spille en viktig rolle. Utfordringen blir å virkelig lage en argumentasjon som klarer å legge bort nasjonalstatsorienteringen og heller peke på rettighetene som må oppfylles gjennom et sterkt WTO.