Tyskland: Stolt av å skifte mening

Det har ikke vært vanskelig å hate det tyske fotballandslaget. Eller mye annet som er tysk for den del.

Et lite utdrag:

*Maskinfotball
*Rudi Völlers spyttklyse
*Franz Beckenbauers holdning til kvinner
*Lothar Mättheus' holdning til kvinner
*Jürgen Kohler (trenger jeg utdype?)
*Tyske bobilturister som kjører sakte og tar all fisken vår - jada de er de verste.
*Begrepet "Ordenung müss sein". Et menneskefiendtlig uttrykk.
*Lebensraum.
*Herman Görings siklende grisetryne. (forøvrig dropper vi nazismen i denne omgang og bare slår fast at han var jævlig stygg og usympatisk, men antakelig hadde peiling på kunst)
*Tysk sladrepresse som kødder med vår royale nasjonalhelligdom.
*At de lurte kong Hamsun opp i stry.

Vel. Nå er det avviklet. For vi har Klinsy og Torstein Frings. Plutselig våkner alle mine gode assosiasjoner.



*Berlin, som vekker alle mine mest klisjefulle bilder av det bohemske raddisliv.
*Hamburgs kneipper, hvor gjestene vekslet om hvem som stod i baren.
*Ølpølsene og de fnisende jentene i Nürnberg.
*Bertholt Brechts bidrag til det politiske teater.
*Second Hand - markedet i Hamburg.
*Å se Morten Harket bli dyrket av tyske kvinner i lederhosen im Sportshälle.
*Joskcha Fishers udødelige "Zju havesn't mazte zhe caze", sagt lespende og indignert til Donald Rumsfeldt som prøvde å bevise hvorfor man burde gå til angrep på Irak.