Frihandel: den gigantiske bløffen

Det drar seg mot avgjørende forhandlinger i WTO. Da er det godt at vi har en homse fra Massachuttes.

Mange av oss har fulgt med på fremveksten av ulike tankesmier i Norge. De tre største av dem er Manifest, LibLab og Civita. Disse er inspirert av de amerikanske og britiske modellene, som på ulike måter har hatt stor påvirkning for politikken i disse landene.

Fra de liberalistiske versjonene av disse tankesmiene har blant annet bilde av frihandel dukket opp. Gjennom friest mulig handel med varer og tjenester skal fattige mennesker kunne løftes opp av elendigheten.

Denne linjen ble plukket effektivt i sist høsts disputt om WTO, blant annet av Siv Jensen og Erna Solberg. Spesielt Jensen gikk langt i sitt angrep på bøndene - i hvertfall i sitt eget hode - som de fattiges fanebærer.

Tollsatsene måtte kuttes. Varer og tjenester måtte kunne flyte friere. Fokuset var spesielt på landbruket.

Nå vet ikke jeg om det er deres intensjon, men så langt jeg kan se vil det være en gigantisk realpolitisk bløff, så lenge rike lands myndighetene subsidierer sine bønder i hue og ræva.

Dette har INGENTING med frihandel og gjøre - og viser - som den amerikanske kongressmannen Barney Frank sier det så elegant:

"Mr. Chairman, I am here to confess my reading incomprehension. I have listened to many of my conservative friends talk about the wonders of the free market, of the importance of letting the consumers make their best choices, of keeping government out of economic activity, of the virtues of free trade, but then I look at various agricultural programs like this one. Now, it violates every principle of free market economics known to man and two or three not yet discovered.